Søknad og Saksbehandling

Hvilke byggearbeider er så små at de ikke omfattes av byggesaksreglene?

Eksempler på byggearbeider som ikke omfattes av byggesaksreglene er:

• Oppføring av platting som ikke bygges mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng
• Bygging av mindre, frittstående utepeiser og andre mindre fundamenteringsarbeider
• Etablering av mindre badestamp som ikke kobles til vann og avløp
• Etablering av moring

Andre eksempler finner du under "Dette trenger ikke søknad".

Selv om disse byggearbeidene ikke omfattes av byggesaksreglene, må de være i samsvar med kommunal arealplan, slik at det kan være nødvendig å søke om dispensasjon.

Er tiltaksbegrepet det samme etter byggesaksreglene som etter planreglene?

Nei, tiltaksbegrepet slik det er definert for planreglene i pbl. § 1-6, er videre enn tiltaksbegrepet etter byggesaksreglene. Tiltakene som omfattes av byggesaksreglene fremgår av pbl. § 20-1. Hovedforskjellen ligger i at tiltak etter planreglene også omfatter "annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner".

For eksempel er ferdsel med snøscooter ikke et tiltak etter byggesaksreglene, men kan være i strid med gjeldende plan for området. Et annet eksempel er etablering av moring og andre tiltak som er så små at de ikke omfattes av byggesaksreglene. Slike arbeider vil likevel kunne omfattes av tiltaksbegrepet etter planreglene. Forholdet til planen må derfor avklares med kommunen.

Er det nødvendig å nabovarsle innvendige arbeider?

Nei! Hensikten med nabovarsel er at berørte naboer skal få anledning til å ivareta sine interesser. Innvendige fysiske arbeider, slik som våtrom, berører ikke naboens interesser og det er i slike tilfeller ikke nødvendig med nabovarsel. Dette følger av byggesaksforskriften § 5-2 fjerde ledd.

Når anses nabovarsel for å være sendt?

Dato som Posten har påført på kvitteringsdelen er datoen for når nabovarsel anses sendt.

Hvor stort gebyr kan kommunen ta?

Kommunen kan gebyrlegge det arbeid som det etter lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader. En forutsetning er at gebyret ligger innenfor selvkost og er tatt inn som en del av gebyrregulativet. Arbeidet må dessuten ligge innenfor det som er pålagt etter plan- og bygningsloven.

Gebyrene skal fastsettes i forhold til arbeidsmengde, men det er ikke meningen at kommunen skal måtte beregne konkret hvor mange timers arbeid som medgår til å behandle den enkelte søknad. Det aksepteres en viss grad av standardisering av gebyrsatsene med utgangspunkt i de gjennomsnittlige utgiftene for sakstypen.

Kommunen kan selv velge hvordan gebyrbelegging av ansvarsretter skal skje ut fra hvor mye tid og ressurser kommunen bruker på behandlingen av ansvarsrettssøknader. Den kan velge å ta ett gebyr uavhengig av antall ansvarsretter som gis eller velge å ta et gebyr pr ansvarsrett.

Der foretak har sentral godkjenning, skal kommunen bare tildele ansvarsrett. I og med at kommunen bare skal tildele lokal godkjenning, innebærer dette en enklere behandling som det ikke skal tas gebyr for.

Kommunens hjemmel for å utarbeide et gebyrregulativ og kreve gebyr er pbl. § 33-1.

Kan kommunen sette som vilkår for byggetillatelse at gebyr innbetales?

Ja. Kommunen kan ikke unnlate å behandle søknader under henvisning til manglende betaling, men kan holde tilbake byggetillatelsen dersom gebyret ikke er innbetalt når saken er ferdigbehandlet. Bestemmelsen om dette finner du i plan- og bygningsloven § 21-4 sjette ledd.

Hvor lang behandlingstid har kommunen på en byggesøknad?

Kommunen skal i utgangspunktet avgjøre byggesaker innen 12 uker og skal tilbakebetale tiltakshaver 25% av det totale byggesaksgebyret for hver påbegynte uke tidsfristen overskrides.
Kommunen har kun 3 uker til å behandle en søknad dersom følgende er oppfylt:

• tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen og gjeldende planer
• naboer eller gjenboere har ikke merknader
• tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet er ikke nødvendig.

Tillatelse anses for gitt dersom søknaden ikke er avgjort innen 3 uker. Overskrides fristen på 3 uker, er det ingen tilsvarende reduksjon av byggesaksgebyret, slik det er der fristen er 12 uker.

Er våtromsarbeider/rehabilitering av bad søknadspliktig?

Installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle er unntatt fra søknadsplikt. Unntaket vil i utgangspunktet gjelde totalrehabilitering, utvidelse og nybygging av våtrom, f. eks. å ta i bruk et annet rom til bad.

Dette kan utføres både i egen bolig eller fritidsbolig og i andre bygg (f. eks. næringsbygg), så lenge arbeidet gjøres innenfor en branncelle eller bruksenhet. Unntaket vil også omfatte arbeid i leiligheter i blokker, bortsett fra der brannskiller brytes. Våtrom i driftsbygning vil også være unntatt.

Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår i søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak for nybygget. Våtrom i nytt tilbygg over 50 m² følger også søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak.

De nærmere bestemmelsene om dette finner du SAK10 § 4-1. Se også vår veiledning til § 4-1.

Er endret bruk fra bolig til fritidsbolig søknadspliktig?

Bruksendring fra bolig til fritidsbolig er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1, jf. SAK10 § 2-1. Tilsvarende er en bruksendring fra fritidsbolig til bolig også søknadspliktig.

Hva må til for at kommunen kan utstede ferdigattest på bygg fra før 1997?

I utgangspunktet skal kommunen gjennomføre en bygningskontroll, tilsvarende den som skulle gjennomføres etter tidligere regelverk. Direktoratet for byggkvalitet har imidlertid uttalt at kommunene bør kunne akseptere en tilstandsrapport som tilstrekkelig for å utferdige en ferdigattest.

Dersom det utarbeides en tilstandsrapport, må imidlertid kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere om den, sammen med øvrige kontrolldokumentasjon, er god nok til å danne grunnlaget for ferdigattest. Dersom kommunen utarbeider en ferdigattest blant annet på grunnlag av en slik tilstandsrapport, bør dette fremgå av ferdigattesten. Det bør også fremgå at det kan foreligge feil og mangler innenfor de fagområder hvor kommunen har basert seg på en tilstandsrapport.

Hva ligger i begrepet "hovedombygging"?

Med hovedombygging menes byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. 

Er tilbygg søknadspliktig?

Det følger av SAK10 § 3-1 bokstav a at et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m², er søknadspliktig og kan forestås av tiltakshaver. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Utover dette er det ingen begrensninger mht etasjer.

Er rehabilitering av skorstein søknadspliktig?

Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske intallasjoner, herunder skorstein, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-1 bokstav f med krav om bruk av ansvarlige foretak. Dette innebærer at rehabilitering, f. eks. i form av installasjon av nytt rør eller bruk av glidestøp i eksisterende pipeløp, er søknadspliktig.

Det er ikke behov for nabovarsling av slike innvendige tiltak, og det vil normalt være tilstrekkelig om det aktuelle pipeløpet er identifisert på tegninger eller annet.

Det følger av pbl § 23-1 at kommunen kan vurdere å gjøre unntak fra krav om ansvarsrett der dette er klart unødvendig. Det vil blant annet kunne vurderes å gjøre unntak fra krav om ansvarsrett for prosjektering for patenterte (preaksepterte) løsninger samt at utførende står som søker.

Er grillhytte søknadspliktig?

Mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom er unntatt fra krav om søknad og tillatelse forutsatt at bygningen ikke skal brukes til beboelse. Bestemmelsen omfatter eksempelvis bod, veksthus, søppelskur, sykkelskur, garasje, carport, vedbod, lysthus, grillhytte og dukkehus. Mønehøyde kan være inntil 3,0 m og gesimshøyde inntil 2,5 m. Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 15 m². Avstand til annen bygning på eiendommen skal ikke være mindre enn 1,0 m. 

Tiltak unntatt fra søknadsbehandling skal være i samsvar med de materielle regler i plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at reglene om avstand til nabogrense må overholdes. Tiltaket kan ikke oppføres i strid med avstandsbestemmelsen i pbl. § 29-4 annet ledd med mindre kommunen har gitt dispensasjon fra avstandsbestemmelsen. Eventuelt kan kommunen godkjenne nærmere plassering etter pbl. § 29-4 tredje ledd dersom eier av naboeiendom har gitt skriftlig samtykke eller det dreier seg om mindre tiltak etter bokstav b. 

Artikkelen er hentet fra dibk.no sine nettsider.

Les mer på: https://dibk.no/no/Tema/Soknader/Sporsmal-og-svar-om-soknad-og-saksbehandling/